Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
158 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

oppover

preposisjon

Betydning og bruk

  1. mot den øvre delen av noe;
    mot noe lenger opp;
    Eksempel
    • komme oppover bakken;
    • gå oppover kirkegolvet
    • brukt som adverb:
      • de fortsatte oppover;
      • på vei oppover til toppen
  2. innover fra kysten eller i retning nord
    Eksempel
    • de dro oppover landet
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Norge;
      • fuglene trekker oppover
Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpnere samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    1. med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    2. som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    1. sår som ikke har fått skorpe
    2. vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

  1. ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
    være et sted i en slik stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten stod på trappa og ventet;
    • stå og fundere på noe;
    • hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
    • barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
    • jeg står bare og venter
  2. hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
    Eksempel
    • jeg liker å stå på ski;
    • stå på surfebrett
  3. reise seg;
    stige oppover fra en lavere posisjon
    Eksempel
    • stå opp av senga;
    • når sola har stått opp, skal jeg gå;
    • hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
  4. befinne seg på et visst sted
    Eksempel
    • bøkene står i hylla;
    • bilen står inntil videre i Bodø;
    • maten skal stå på bordet klokka tolv;
    • trærne stod tett i tett;
    • pengene har lenge stått i banken;
    • storeviseren på klokka stod på åtte
  5. være rettet oppover eller ut i været;
    peke, stikke
    Eksempel
    • flammene stod rett opp;
    • håret står til alle kanter
  6. i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
    Eksempel
    • stå overfor et vanskelig dilemma;
    • jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
    • de står foran en stor reise
  7. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • huset står tomt;
    • nå står hagen i blomst;
    • middagen stod allerede ferdig;
    • hjertet stod stille;
    • båten stod i lys lue;
    • spørsmålet står åpent;
    • dette temaet står sentralt i bøkene hennes
  8. være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
    Eksempel
    • hun står og jobber med kunstverket;
    • min sønn står i butikken hver lørdag;
    • jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
    • foreldrene stod vakt på diskoteket;
    • ha stått sin læretid
  9. være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
    Eksempel
    • partene stod temmelig likt;
    • opplysningene står i strid med hverandre;
    • toppsjefene står høyt over meg i stilling;
    • jeg står på din side i denne saken;
    • de har alltid stått til tjeneste for huseieren
  10. være i egenskap av eller i rolle som
    Eksempel
    • stå brud;
    • stå konfirmant;
    • hun stod vakt til midnatt;
    • han stod modell for studentene
  11. ikke bevege seg;
    stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • bli stående og vente;
    • trikkene stod;
    • bilen stod helt fast i snøen;
    • døra stod ikke et øyeblikk;
    • togene stod hele morgenen;
    • munnen står ikke på henne
  12. være på samme sted eller i samme tilstand;
    bli værende
    Eksempel
    • huset har stått i flere hundre år;
    • banke ned en stolpe så den står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
  13. i overført betydning: være uendret
    Eksempel
    • tilbudet står fremdeles;
    • avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
    • brukt som adjektiv:
      • dere har alltid stående invitasjon hos oss;
      • dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
  14. i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
    holde stand mot;
    Eksempel
    • jeg står det ikke ut;
    • læreren hadde lite å stå imot med;
    • han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
    motsatt stryke (8)
    Eksempel
    • elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
  16. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. være skrevet
    Eksempel
    • adressen står utenpå;
    • navnet står langt nede på lista;
    • det stod noe om det i avisen;
    • hva står det i brevet?
  18. være i ens tanker
    Eksempel
    • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
    • stå klart for en;
    • barneårene står for meg som en lykkelig tid
  19. sette kurs mot;
    Eksempel
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strømme i en viss retning
    Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • støvføyka stod;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen
  21. i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
    Eksempel
    • substantivet står i flertall

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
  • som en står og går
    i hverdagsklær;
    i det en har på seg
  • stå bak
    1. ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    2. stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • de klager mye, men står det nok over
  • stå fast
    1. gjelde uten endring
      • avtalen står fast
    2. ikke komme seg videre
      • køen står fast på fjellet;
      • jeg står fast i skrivingen
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • elevene på tredje trinn står for underholdningen
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du har sagt
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
    • regimet stod for fall;
    • rekordane står for fall;
    • forslaget står for fall
  • stå for tur
    være neste i en rekkefølge
    • en ny bok står snart for tur;
    • neste oppgave stod for tur rett etterpå
  • stå fram som
    1. presentere seg på en viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
    2. gi inntrykk av å være;
      virke (2, 5)
      • dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
  • stå fritt til
    være fri til;
    ha fri mulighet til
    • elevene står fritt til å velge sin egen representant
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien står i fare for å bli avlyst;
    • passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
  • stå i gjeld til
    1. skylde noen penger
      • de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
    2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
      • skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
      • hun stod i gjeld til sine forfedre
  • stå i med
    ha et sekuselt forhold (3) til
    • de har stått i med hverandre lenge nå;
    • anklage kjæresten for å stå i med eksen
  • stå i noe
    1. holde på med noe;
      ha mye å gjøre
      • jeg står midt i forberedelsene nå
    2. håndtere en utfordrende sak;
      holde noe ut
      • dette er mye å stå i for én person alene;
      • jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
  • stå i stampe
    ikke gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • reformprosessene har stått i stampe i flere år
  • stå igjen
    være igjen;
    være etterlatt
    • det stod igjen ganske mye på flaska;
    • barnet stod igjen alene i stua
  • stå imot
    ta avstand fra eller være uenig med;
    holde stand mot
    • det var vanskelig å stå imot fristelsen
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
    • alt står og faller med at vi får penger;
    • avtalen står og faller med oposisjonens støtte
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • stå på
    1. hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket stod ikke lenge på før politiet kom
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • stå på sitt
    holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
  • stå seg godt med
    ha en god relasjon til;
    være på god fot med
    • de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
  • stå til
    1. være i en bestemt tilstand eller skikk
      • hvordan står det til med deg?
      • alt står bra til hjemme;
      • det har stått dårlig til med firmaets økonomi
    2. være riktig eller egnet til (noe);
      passe (5, 1)
      • skoene stod perfekt til kjolen;
      • resultatene står til innsatsen
  • stå til å
    være mulig å
    • den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
    • valget står ikke lenger til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp;
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende seg langsomt rundt;
    • vende blikket oppover;
    • vende ansiktet mot noen;
    • de vendte seg mot henne og smilte;
    • vende på hodet;
    • han vendte seg bort
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vende kursen sørover;
    • vende og gå tilbake;
    • det lønner seg å vende i tide
  3. peke i en viss retning
    Eksempel
    • rommet vender ut mot sjøen;
    • vende håndflatene oppover;
    • vende våpenet mot noen;
    • stolene stod vendt mot scenen
  4. forflytte seg;
    Eksempel
    • nå er det vel på tide å vende hjemover?
    • trekkfuglene vender sørover om høsten
  5. få til å endre seg;
    snu til det bedre
    Eksempel
    • vende en negativ utvikling;
    • vende kampen til seier
  6. sikte inn;
    Eksempel
    • vende oppmerksomheten mot noe;
    • han prøvde å vende tankene mot morgendagen

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøke eller diskutere fra mange synsvinkler
    • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det;
    • nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende hjem
    komme tilbake til en plass en regner som hjem
    • byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
  • vende inn
    i matlaging: blande varsomt inn
  • vende om
    1. endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
      snu om (1)
      • båten vendte om på grunn av dårlig vær;
      • mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
    2. forandre framgangsmåte eller mening;
      snu om (2)
      • forsøke å få skeptikerne til å vende om;
      • partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
  • vende seg bort
    1. snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
      • vende seg bort fra lyset;
      • han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
    2. få et mer distansert forhold til;
      trekke seg unna
      • i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
  • vende seg mot
    1. gjøre til sin motstander eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine egne;
      • jeg føler at alle vender seg mot meg
    2. flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
      • bedriften vender seg mot det internasjonale markedet;
      • jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
  • vende seg til
    henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
    • vende seg til eksperter for råd
  • vende tilbake
    1. komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
      • det er godt å vende tilbake til hjemlandet;
      • etter studiene vendte han tilbake til hjembygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
    2. ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
      • vende tilbake til gamle synder;
      • slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside

ete seg

Betydning og bruk

trenge seg;
Se: ete
Eksempel
  • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
  • ilden åt seg oppover terrenget;
  • kulden eter seg nedover i jorda
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside

tupere

verb

Betydning og bruk

kjemme håret oppover for å få det til å virke fyldigere
Eksempel
  • tupere håret
Artikkelside

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. spre tynt utover;
    Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • i gamle dager ble det strødd einer på gulvet;
    • hyttene lå strødd oppover lia
  2. late vannet;
    pisse
  3. spre sand, salt eller lignende på glatte veier og gater
    Eksempel
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være rundhåndet med
    • de strør om seg med penger
Artikkelside

slite

verb

Opphav

norrønt slíta

Betydning og bruk

  1. rive i stykker;
    dra eller tøye noe så det går sund
    Eksempel
    • båten slet fortøyningene;
    • oksen har slitt seg;
    • han har slitt over båndet til foreldrene
  2. Eksempel
    • hunden sliter i båndet;
    • vinden rev og slet i huset
  3. bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke;
    forringe eller tære ved mye bruk;
    jamfør slitt (2
    Eksempel
    • hun har slitt hull på buksa;
    • malingen var slitt av;
    • gulvet er slitt ned;
    • han må slite på de samme klærne som storebroren hadde;
    • all uroen sliter på nervene
  4. arbeide hardt;
    anstrenge seg;
    jamfør sliten
    Eksempel
    • vi slet oss oppover bakken;
    • hun har slitt og arbeidet hele livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    være reserve;
    sitte på innbytterbenken
    • spilleren slet benken hele sesongen
  • slite med
    plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
    • jeg har slitt mye med ryggen
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
    • de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
  • slite skolebenken
    gå på skolen
Artikkelside

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tungen;
    la tungen gli over;
    Eksempel
    • kua slikker salt;
    • katten slikker seg;
    • maten var så god at de slikket av tallerkenen;
    • de slikket i seg isen
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noe
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

oppover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. mot den øvre delen av noko;
    mot noko lenger opp;
    Døme
    • kome oppover bakken;
    • gå oppover kyrkjegolvet
    • brukt som adverb:
      • gjere eit sprang oppover
  2. innover frå kysten eller i retning nord
    Døme
    • sigle oppover elva;
    • reise oppover Europa
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Noreg
Artikkelside

ungfole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ung hest
    Døme
    • ale opp ungfoler
  2. i overført tyding: ung gut
    Døme
    • han er ikkje nokon ungfole lenger;
    • han sprang oppover åsen som ein ungfole
Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit opnare samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    1. med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    2. som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    1. landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    1. sår som ikkje har fått skorpe på seg
    2. vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri
Artikkelside

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

  1. gjere rein med vatn eller anna væske (og såpe);
    Døme
    • vaske klede;
    • han vaskar hendene sine;
    • ho vaska seg i andletet;
    • eg har vaska over golvet
  2. vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske ut gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • bølgjene vaska oppover stranda
  4. fjerne eller rette på noko;
    jamfør språkvaske
  5. endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
    Døme
    • vaske svarte pengar

Faste uttrykk

  • gut som har vaska seg
    noko til kar
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ha storreingjering
    • vaske ned huset
  • vaske opp
    vaske tallerkar, bestikk og anna;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

  1. ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
    vere ein stad i ei slik stilling
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten har stått utanfor heile natta;
    • stå og grunde på noko;
    • hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
    • stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
    • barnet prøvde å stå på hovudet
  2. kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
    Døme
    • eg elskar å stå på ski;
    • han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
  3. reise seg;
    stige oppover frå ei lågare stilling
    Døme
    • barna er stått opp or senga;
    • sola står opp i aust;
    • han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
  4. vere på ein viss stad
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • la pengane stå i bank;
    • buskene stod i sikksakk;
    • bøkene har stått heilt utan system i hylla;
    • begge visarane på klokka stod på tolv
  5. vere retta oppover eller ut i vêret;
    peike, stikke
    Døme
    • flammane stod rett til vêrs;
    • håret står til alle kantar
  6. i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
    Døme
    • han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
    • vi står ved inngangen til ei ny tid;
    • stå ovanfor eit komplisert dilemma
  7. vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
    Døme
    • han står og spikrar opp ei ny postkasse;
    • han stod om bord på skipet i fire år;
    • han har stått læretida si ut;
    • eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
  8. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • huset står tomt;
    • garasjen stod ferdig i mai;
    • hagen står i blom;
    • hotellet stod i lys loge;
    • det stod 1–1 ved pause;
    • spørsmålet står ope
  9. vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
    Døme
    • partane står heller likt;
    • eg står på same side som deg i denne saka;
    • påstand har stått mot påstand;
    • resultatet står i samband med førebuingane;
    • opplysningane står i strid med kvarandre
  10. vere i eigenskap av eller i rolle som
    Døme
    • stå brud;
    • stå modell;
    • han stod vakt heile natta;
    • ho står konfirmant til våren
  11. ikkje flytte eller røre seg;
    stoppe
    Døme
    • stå still!
    • stå heilt i ro;
    • hjula på bilen stod;
    • bussane stod fast;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • togene står;
    • munnen stod ikkje på ho
  12. vere på same staden eller i same tilstanden;
    bli verande
    Døme
    • huset har stått i mange hundre år;
    • slå ned ein påle så han står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå, så går vi i staden
  13. i overført tyding: vere uendra
    Døme
    • tilbudet står framleis;
    • avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
    • brukt som adjektiv:
      • ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
      • ho har ståande invitasjon hos oss
  14. i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
    Døme
    • ha noko å stå imot med;
    • ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
    • mjølka står seg ikkje til i morgon
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
    motsett stryke (8)
    Døme
    • eg håpar eg står på eksamen
  16. gå føre seg;
    finne stad
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. vere skrive
    Døme
    • adressa står utanpå;
    • namnet står langt nede på lista;
    • det stod noko om det i avisa;
    • kva står det i brevet?
  18. vere i tankane
    Døme
    • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
    • minnet om denne hendinga står klart for meg
  19. setje kurs mot;
    Døme
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strøyme i ei viss retning;
    Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • støvskya stod;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • der ute står havet rett på;
    • det stod ein god varme frå omnen
  21. i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
    Døme
    • subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
  • som ein står og går
    i kvardagsklede;
    i det ein har
  • stå att
    vere igjen;
    vere levna
    • det stod litt att på ei flaske;
    • barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
  • stå bak
    1. ha æra eller ansvaret for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    2. stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
  • stå fast
    1. gjelde utan endring
      • avtala står fast
    2. ikkje kome seg vidare
      • køen stod fast i tunnellen;
      • han stod fast i oppgåve to
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • festkomiteen står for mat og underhaldning
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du sa
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
    • diktatoren står for fall;
    • rekorden stod for fall;
    • dei gamle tradisjonane står for fall
  • stå for tur
    vere neste i ei rekkjefølgje
    • ei ny bok står for tur;
    • neste innkjøp står snart for tur
  • stå fram som
    1. presentere seg på ein viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
    2. gje inntrykk av å vere;
      framstå (2)
      • dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
  • stå fritt til
    vere fri til;
    ha fri moglegheit
    • dei tilsette står fritt til å organisere seg
  • stå heilt aleine
    vere utan støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien stod i fare for å bli avlyst;
    • mange står i fare for å miste jobben
  • stå i gjeld til
    1. skulde nokon pengar
      • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
    2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
      • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
      • han stod i gjeld til familien sin
  • stå i med
    ha eit seksuelt forhold (3) til
    • dei har stått i med kvarandre lenge;
    • skulde kjærasten for å stå i med naboen
  • stå i noko
    1. halde på med noko;
      ha mykje å gjere
      • stå midt i førebuingane
    2. handsame ei utfordrande sak;
      halde noko ut
      • dette er mykje å stå i for éin person aleine;
      • det er tøft, men ein må berre stå i det
  • stå i stampe
    ikkje gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
  • stå imot
    ta avstand frå eller vere ueinig med;
    halde stand mot
    • det var vanskeleg å stå imot freistnaden
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
    • forslaget står og fell med pengane;
    • alt står og fell med leiaren
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • stå på
    1. gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • stå på sitt
    halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • teaterstykket står seg godt den dag i dag
  • stå seg godt med
    vere på god fot med;
    ha ein god relasjon til
    • jobbe for å stå seg godt med sjefen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
  • stå til
    1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
      • korleis står det til med deg?
      • alt står bra til heime;
      • det har stått dårleg til med helsa
    2. høve attåt;
      passe (5, 1)
      • fargane står ikkje til kvarandre;
      • resultatet står til innsatsen
  • stå til å
    vere mogleg å
    • livet stod ikkje til å redde;
    • valet kan framleis stå til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    1. endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    2. forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    1. snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    2. få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    1. gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    2. flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    1. kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    2. ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: eta

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    3. gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    1. audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    2. søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

ete seg

Tyding og bruk

trengje seg;
Sjå: ete
Døme
  • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
  • elden åt seg oppover terrenget;
  • frosten et seg nedover i jorda
Artikkelside

tupere

tupera

verb

Tyding og bruk

kjemme håret oppover for å få det til å verke fyldigare
Døme
  • tupere håret
Artikkelside