Bokmålsordboka
vade, va
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å va | var | vadde | har vadd | va! |
| å vade | vader | vad! | ||
| vadet | har vadet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vadd + substantiv | vadd + substantiv | den/det vadde + substantiv | vadde + substantiv | vaende |
| vadende | ||||
| vadet + substantiv | vadet + substantiv | den/det vadede + substantiv | vadede + substantiv | |
| den/det vadete + substantiv | vadete + substantiv | |||
Opphav
norrønt vaða; beslektet med latin vadere ‘gå’Betydning og bruk
- gå i noe som når oppover føtter eller bein, vasse
Eksempel
- vade en elv;
- vade i den tunge snøen;
- vade i søle til knes
- i overført betydning:
Eksempel
- han vader i penger – har penger i overflod