Avansert søk

198 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

munne

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munner ut i havet
    • ende med
      • talen munnet ut i en appell om samhold

ulvekjeft

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

munn på ulv
Eksempel
  • havne i ulvekjeften

miste munn og mæle

Betydning og bruk

bli stum;
ikke få fram et ord;

leve fra hånd til munn

Betydning og bruk

leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg;

snakke etter munnen

Betydning og bruk

jatte med;

ta munnen for full

Betydning og bruk

love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i;
Se: full, munn

lukket med sju segl

Betydning og bruk

helt lukket, så ingenting slipper ut;
Se: segl
Eksempel
  • min munn er lukket med sju segl;
  • hele staben hadde munnen lukket med sju segl

segl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
    Eksempel
    • sette sitt segl under et dokument;
    • bryte seglet på et brev
  2. stempel eller ring med mønster som brukes til å lage avtrykk i voks, lakk og lignende;
    Eksempel
    • kongens segl

Faste uttrykk

  • lukket med sju segl
    helt lukket, så ingenting slipper ut
    • min munn er lukket med sju segl;
    • hele staben hadde munnen lukket med sju segl

holde skravla

Betydning og bruk

holde munn;
tie;
Se: skravl
Eksempel
  • hold skravla!

Nynorskordboka 101 oppslagsord

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

munne

munna

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munnar ut i havet
    • ende med
      • tala munna ut i ein appell om samhald

glopen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gloper, som har glop;
    Døme
    • skylaget er glope;
    • glopen munn

ulvekjeft

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

munn på ulv
Døme
  • hamne i ulvekjeften

smilefjes

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stilisert andlet med smilande munn, særleg brukt i digital kommunikasjon;
jamfør emoji

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. metode for kunstig anding med innblåsing av luft når andedråtten har stansa eller er så svak at blodet ikkje får tilstrekkeleg oksygen;
  2. i overført tyding: spreiing av informasjon eller liknande ved å snakke med folk

munn-mot-munn-metode

substantiv hankjønn

hakeslepp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hake (1

Tyding og bruk

måpande uttrykk med open munn og hangande hake
Døme
  • kva utløyste hakesleppet?

Faste uttrykk

  • få hakeslepp
    bli så overraska at ein måper
    • han fekk hakeslepp av den høge prisen
  • gje hakeslepp
    overraske
    • meiningsmålingar kan gje hakeslepp

trut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrútr

Tyding og bruk

spiss, framståande munn
Døme
  • kysse ein midt på truten;
  • tørke seg om truten

Faste uttrykk

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått;
    • fela tagde;
    • tei still!
  2. ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten
  3. halde tett;
    halde på ein løyndom
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • den som teier, samtykkjer
    teiing blir tolka som semje
  • teie i hel
    usynleggjere ved å ikkje nemne
  • teie seg
    halde munn;
    bli still
    • tei dykk no!