Bokmålsordboka
sanselig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sanselig | sanselig | sanselige | sanselige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sanseligere | sanseligst | sanseligste |
Betydning og bruk
- som kan oppfattes med sansene;
Eksempel
- den sanselige verden
- som er preget av eller bestemt av seksuelle drifter og lyster
Eksempel
- en sanselig natur;
- sanselig begjær
Eksempel
- en sanselig munn