Bokmålsordboka
tåte 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tåte | tåten | tåter | tåtene |
hunkjønn | ei/en tåte | tåta |
Opphav
barnespråk, trolig beslektet med tuttBetydning og bruk
- om eldre forhold: liten pose med oppbløtt mat til å suge på for spedbarn
- munn, i uttrykk som
Eksempel
- hold tåta på deg!