Nynorskordboka
skrumle 2
skrumla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skrumlaå skrumle | skrumlar | skrumla | har skrumla | skruml!skrumla!skrumle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skrumla + substantiv | skrumla + substantiv | den/det skrumla + substantiv | skrumla + substantiv | skrumlande |
Opphav
samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’Tyding og bruk
- bråke, skramle så det gjev døyvde lydar
- bruke munn;