Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13119 treff

Bokmålsordboka 4158 oppslagsord

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; opprinnelig av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • restaurere fasaden på domen
Artikkelside

date 1, deite 1

verb

Uttale

deiˋte

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

treffe noen en eller flere ganger med det formål å bli kjærester
Eksempel
  • begynne å date en ny person;
  • de datet hverandre en god stund
Artikkelside

mayday

substantiv ubøyelig

Uttale

meiˊdei

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk m’aidez ‘hjelp meg’

Betydning og bruk

internasjonalt nødsignal for fly og skip
Artikkelside

kulturkritikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kritikk av dei kulturelle verdiene i et samfunn
Eksempel
  • den radikale kulturkritikken
Artikkelside

den 1

pronomen

Opphav

av den (2

Betydning og bruk

3. person entall femininum og maskulinum
Eksempel
  • den som lever, får se;
  • moralen og dens voktere;
  • finn fram oppskriften og les den nøye
Artikkelside

den 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Betydning og bruk

3. person entall femininum og maskulinum, trykksterkt
Eksempel
  • den jenta liker jeg;
  • er det den bilen?
  • foran relativsetning:
    • kvinner blir ofte referert til som datter eller kona til den og den;
    • hun er ikke den som gir opp

Faste uttrykk

  • den og den
    brukt om noen eller noe som ikke er nærmere presisert
    • før ble kvinner ofte referert til som datter eller kona til den og den;
    • de tror at alt blir bra bare de får den og den ferieturen
Artikkelside

den 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av den (2

Betydning og bruk

  1. i entall femininum og maskulinum
    Eksempel
    • Olav den hellige;
    • den 17. mai;
    • den nyfødte;
    • den nye skjorta;
    • den første gangen
  2. uten adjektiv:
    Eksempel
    • den Herre Jesus – etter tysk;
    • i morgen den dag
Artikkelside

farlig

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, fra lavtysk; beslektet med fare (1

Betydning og bruk

  1. som innebærer eller fører med seg fare;
    Eksempel
    • det er farlig å gå over isen nå;
    • farlig avfall;
    • stormene har blitt kraftigere og farligere;
    • farlige stoffer;
    • en farlig sykdom;
    • frakte farlig gods;
    • den farligste delen av oppdraget
  2. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • farlig fort;
    • farlig god

Faste uttrykk

  • ikke så farlig
    ikke viktig
  • leve farlig
    utsette seg for fare;
    ta risikofylte valg
Artikkelside

ungfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

datter eller sønn med familie i forhold til den eldre generasjon (på en gård)
Eksempel
  • ungfolket tok over stellet av dyra
Artikkelside

medfølge

verb

Betydning og bruk

  1. komme i tillegg til den eller det hovedsakelige
    Eksempel
    • hus selges, garasje medfølger;
    • utstyret som medfølger, er ikke like bra som det en kjøper separat
  2. komme som følge av noe
    Eksempel
    • hun ser fram til å inneha vervet og de pliktene som medfølger;
    • vi må tenke over konsekvensene som medfølger av en eventuell svikt
Artikkelside

Nynorskordboka 8961 oppslagsord

dei 2

pronomen

Opphav

av dei (2

Tyding og bruk

  1. 3. person, fleirtal av han, ho (2, det (1
    Døme
    • dei er heime begge to;
    • såg du dei?
    • Liv, Knut og barna deira;
    • boka er deira
  2. ubunde pronomen: ein (1, 1), folk
    Døme
    • dei seier så mangt
Artikkelside

dei 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þeir, genitiv þeir(ra)

Tyding og bruk

  • fleirtal av den eller I det
    • dei husa (der);
    • ho hadde pengar, men dei såg han aldri;
    • spør dei som veit det;
    • dei heime;
    • epla var gode, dei
  • i uttrykket og d- og dei andre (i følgjet)
    • Kari og dei;
    • det er no deira syn
Artikkelside

dei 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av dei (2

Tyding og bruk

fleirtal av den (2 eller IV det
Døme
  • dei store husa;
  • dei andre;
  • dei beste
Artikkelside

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. bli sansa eller opplevd (på ein viss måte);
    verke;
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    1. vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    2. stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved
Artikkelside

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje på sprang;
    • han sette på sprang nedetter lia
  2. Døme
    • i to sprang var ho inne i stova att
  3. i overført tyding: brå overgang (4);
    Døme
    • ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    vere klar for endring
    • bygda står på spranget til ei ny tid
  • ta nokon på spranget
    nå att nokon ved å springe
  • våge spranget
    driste seg til å setje i gang med noko
    • dei vågde spranget ut i det ukjente
Artikkelside

sleikje, sleike

sleikja, sleika

verb

Opphav

norrønt sleikja

Tyding og bruk

  1. stryke over eller reinse med tunga;
    Døme
    • sleikje seg rundt munnen;
    • sleikje av fingrene;
    • maten var så god at dei sleikte tallerkenen

Faste uttrykk

  • sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
Artikkelside

farleg

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, frå lågtysk; samanheng med fare (1

Tyding og bruk

  1. som er ein fare;
    Døme
    • farleg skuleveg;
    • det er farleg å gå her;
    • farlege situasjonar;
    • farlege stoff;
    • eg har da vore med farlegare ting;
    • her ute ligg eit av dei farlegaste havstykka langs kysten
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Døme
    • litt farleg fort;
    • farleg lite

Faste uttrykk

  • ikkje så farleg
    som ikkje gjer noko
  • leve farleg
    utsetje seg for farar;
    ta risikofylte val
Artikkelside

unge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ungi

Tyding og bruk

  1. avkom av dyr
    Døme
    • katta har fått fire ungar
  2. avkom av menneske;
    Døme
    • ein unge på fem år;
    • dei har tre ungar;
    • ungane leikte i hagen
Artikkelside

ungdomsopprør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. protestar frå ungdom mot samfunnet og dei styrande;
    Døme
    • det store ungdomsopprøra på 60-talet
  2. opprør ein ungdom gjer mot foreldre eller andre autoritetar
    Døme
    • ungdomsopprøret mitt var å nekte å sjå fotball;
    • hanekammen hans er nok berre ein del av ungdomsopprøret
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside