Bokmålsordboka
medfølge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å medfølge | medfølger | medfulgte | har medfulgt | medfølg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| medfulgt + substantiv | medfulgt + substantiv | den/det medfulgte + substantiv | medfulgte + substantiv | medfølgende |
Betydning og bruk
- komme i tillegg til den eller det hovedsakelige
Eksempel
- hus selges, garasje medfølger;
- utstyret som medfølger, er ikke like bra som det en kjøper separat
- komme som følge av noe
Eksempel
- hun ser fram til å inneha vervet og de pliktene som medfølger;
- vi må tenke over konsekvensene som medfølger av en eventuell svikt