Nynorskordboka
smigre
smigra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smigraå smigre | smigrar | smigra | har smigra | smigr!smigra!smigre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| smigra + substantiv | smigra + substantiv | den/det smigra + substantiv | smigra + substantiv | smigrande |
Opphav
samanheng med smeikjeTyding og bruk
- gjere til lags, tiltale (2, 3)
- kjenne seg smigra
- i presens partisipp:
- ei lite smigrande omtale