Nynorskordboka
fare 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fare | faren | farar | farane |
Opphav
frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (2Tyding og bruk
Døme
- det er fare for streik;
- det er fare på ferde;
- det er fare for livet;
- det er ingen fare med meg;
- det lurar mange farar;
- ane fred og ingen fare;
- stå i fare for å miste noko;
- pasienten er utanfor fare