Nynorskordboka
kjennast
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å kjennast | kjennest | kjendestkjentest | har kjenst |
Tyding og bruk
- sanse eller oppleve (på ein viss måte);jamfør kjenne (2, 2) og kjenne (2, 3)
Døme
- stoffet kjennest glatt;
- det kjennest urettvist;
- kjennast hardt;
- kjennast vondt;
- dette kjendest, tenkjer eg
- kjenne kvarandre (att)
Døme
- dei møttest og kjendest
Faste uttrykk
- kjennast ved
- vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
- hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
- stå inne for, sanne (2);
vedgå, tilstå- ei haldning mange nektar å kjennast ved