Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 17 oppslagsord

utgrundeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er til å grunde ut;

grune

gruna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gruna

Tyding og bruk

tenkje, grunde, gruble;
tvile, ottast
Døme
  • grune på noko;
  • byrje å grune

grunde

grunda

verb

Opphav

samanheng med grune

Tyding og bruk

tenkje (vel og lenge), fundere, spekulere;
Døme
  • gå og grunde på livet;
  • grunde ut ei løysing;
  • dei låg og grunda på det som hadde skjedd
  • brukt som adverb
    • ‘nei,’ sa han grundande;
    • ho stirde grundande ut i lufta

gruble

grubla

verb

Opphav

av lågtysk grubeln, opphavleg ‘grave’

Tyding og bruk

vere i djupe tankar;
tenkje grundig;
Døme
  • eg grubla lenge over det som hadde skjedd;
  • gå og gruble på vanskelege spørsmål
  • brukt som adjektiv
    • ein grublande romantikar

pønske, pønse

pønska, pønsa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk penser ‘tenkje’

Tyding og bruk

sysle med planar om å gjere noko;
grunde, spekulere
Døme
  • pønske på noko;
  • pønske ut nye lure måtar

meditere

meditera

verb

Opphav

frå latin ‘områ’

Tyding og bruk

  1. fordjupe seg mentalt (i noko), særleg som religiøs øving
    Døme
    • dei mediterte kvar dag
  2. Døme
    • sitje og meditere

spørje seg sjølv

Tyding og bruk

grunde på;
Sjå: spørje

gruvle 1

gruvla

verb

Opphav

samanheng med grave (2; same opphav som gruble

Tyding og bruk

vere i djupe tankar;
tenkje ut og inn;
Døme
  • gruvle over problemet;
  • gruvle på noko
  • brukt som adjektiv
    • ein gruvlande person;
    • ha eit gruvlande sinn

uutgrundeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er uråd å grunde ut;
Døme
  • ha eit uutgrundeleg vesen, blikk

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkjegrunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagarminnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje!var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande tilvere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
  • tenkje ut
    finne fram til (noko) ved tankeverksemd