Nynorskordboka
utgrundeleg, utgrunneleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
utgrundeleg | utgrundeleg | utgrundelege | utgrundelege |
utgrunneleg | utgrunneleg | utgrunnelege | utgrunnelege |
Tyding og bruk
som er til å grunde ut;
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
utgrundeleg | utgrundeleg | utgrundelege | utgrundelege |
utgrunneleg | utgrunneleg | utgrunnelege | utgrunnelege |