Nynorskordboka
studere
studera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å studeraå studere | studerer | studerte | har studert | studer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| studert + substantiv | studert + substantiv | den/det studerte + substantiv | studerte + substantiv | studerande |
Opphav
norrønt studera, av latin studere ‘streve etter, vere ihuga for’; jamfør studiumTyding og bruk
- utdanne seg ved eit universitet eller ein høgskule
Døme
- studere filologi;
- studere til prest;
- studere ved universitetet
- brukt som adjektiv:
- studerande ungdom
- setje seg inn i;granske
Døme
- studere tilhøva grundig
- sjå nøye på
Døme
- studere nokon frå topp til tå
- grunde, spekulere
Døme
- stå og studere på noko;
- eg studerer på om vi skal slå til