Nynorskordboka
frette
fretta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frettaå frette | frettarfretter | frette | har frett | frett! |
| frettar | fretta | har fretta | frett!fretta!frette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| frett + substantiv | frett + substantiv | den/det frette + substantiv | frette + substantiv | frettande |
| fretta + substantiv | fretta + substantiv | den/det fretta + substantiv | fretta + substantiv | |
Opphav
norrønt frétta; samanheng med fregeTyding og bruk
- spørje inngåande
Døme
- frette om noko;
- frette etter nokon;
- frette nokon ut;
- frette og spørje
- få vite, høyre gjete, røyne
Døme
- frette noko om nokon;
- frette noko frå nokon;
- frette nytt;
- eg har frett at han er sjuk