Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

måte 2

verb

Opphav

av lavtysk maten; jamfør måte (1

Betydning og bruk

  1. måle ut, jevne til eller sette sammen så det blir høvelig;
    Eksempel
    • måte til noe
  2. Eksempel
    • skoen måter ikke til meg

klemme 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør klamme

Betydning og bruk

  1. trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
    Eksempel
    • klemme noe flatt;
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • skoen klemmer
  2. gi en klem (1)
    Eksempel
    • kysse og klemme
  3. presse (2, 1) i en viss retning;
    Eksempel
    • klemme seg fram;
    • klemme seg sammen
  4. Eksempel
    • noe klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i vei
    sette i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • sette i gang for fullt
    • slå til noen

klappskøyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lengdeløpsskøyte der skoen er festet til jernet bare i tåpartiet
Eksempel
  • de nye klappskøytene har revolusjonert skøytesporten

gnage

verb

Opphav

norrønt gnaga

Betydning og bruk

  1. bruke tennene på noe hardt eller seigt;
    skave biter av med tennene
    Eksempel
    • gnage på et kjøttbein;
    • musa hadde gnagd hull i veggen;
    • gnage bark av trærne
  2. gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade;
    gnisse;
    slite (2), tære
    Eksempel
    • gnage hull på sokken;
    • skoen gnager
  3. volde lidelse;
    pine, plage;
    Eksempel
    • sulten gnager i tarmene;
    • samvittigheten gnager;
    • tvilen gnagde henne
    • brukt som adjektiv
      • en gnagende uro
  4. Eksempel
    • gnage på det samme

vide 2

verb

Opphav

norrønt víða

Betydning og bruk

jamfør utvide;
gjøre videre
Eksempel
  • skoen vider seg ut ved bruk;
  • dalen vider seg ut

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, egentlig ‘noe som dekker’

Betydning og bruk

  1. lav fotbekledning, oftest av skinn eller lær
    Eksempel
    • spasersko, beksømsko, joggesko, tresko, tøysko
  2. hovbeslag til hest, hestesko
  3. beslag, kloss eller lignende som dekker den nedre delen av noe
    Eksempel
    • doppsko, bremsesko

Faste uttrykk

  • gå skoene av seg
    forgå seg, dumme seg ut
  • kjenne hvor skoen trykker
    vite hvor vanskene ligger
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng

Nynorskordboka 14 oppslagsord

måte 3

måta

verb

Opphav

av lågtysk maten; jamfør måte (1

Tyding og bruk

  1. måle ut, jamne til eller setje saman så det blir høveleg;
    Døme
    • måte i hop noko;
    • måte på seg nye klede
  2. Døme
    • skoen måtar ikkje åt meg

lakre

lakra

verb

Opphav

truleg samanheng med lake (3

Tyding og bruk

  1. vere lealaus
    Døme
    • stolen lakrar
  2. Døme
    • eine skoen lakrar

klemme 2

klemma

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør klemre og klamme

Tyding og bruk

  1. trykkje, presse noko hardt saman så det endrar form
    Døme
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • klemme flat;
    • klemme kakene i posen;
    • skoen klemmer
  2. Døme
    • kysse og klemme
  3. presse (2 i ei viss retning;
    snevre inn
    Døme
    • klemme seg fram;
    • klemme seg saman
  4. tyngje ned, vere tungt
    Døme
    • noko klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i veg
    setje i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • setje hardt i gang, leggje i veg med stor innsats
    • slå til nokon

klappskeise, klappskøyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lengdeløpsskeise der skoen er festa til jernet berre i tåpartiet
Døme
  • dei nye klappskeisene har revolusjonert skøytesporten

knipe 2

knipa

verb

Tyding og bruk

  1. klemme, trykkje med fingrar, tong og liknande;
    Døme
    • knipe av noko;
    • knipe seg i armen
  2. trive, nappe, rive til seg;
    gripe, fakke
    Døme
    • vere snar til å knipe noko;
    • bli knipen i nasking
  3. klemme, trykkje, presse
    Døme
    • knipe saman munnen;
    • skoen knip
  4. vere vanskeleg;
    halde hardt
    Døme
    • det knip om kontantar
  5. spare, gnike
    Døme
    • knipe inn på utgiftene;
    • knipe på smøret

gullslått

adjektiv

Tyding og bruk

med eit lag eller beslag av gull;
Døme
  • ein gullslått sko
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein gullslått sko;
    • den gullslåtte skoen;
    • gullslåtte sko
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • skoen er gullslått;
    • skoa er gullslått

høve 2

høva

verb

Opphav

norrønt hǿfa

Tyding og bruk

  1. falle eller vere rett;
    eigne seg, harmonere, samsvare;
    Døme
    • skoen høver ikkje til foten;
    • høve med planane;
    • kl. 7 høver ikkje meg;
    • høve til kvarandre;
    • høve godt saman
  2. Døme
    • høve noko i hop
  3. Døme
    • høve målet

Faste uttrykk

  • høve seg
    falle seg, slumpe til;
    passe seg
    • eg kjem viss det høver seg

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

framantil, framatil

preposisjon

Tyding og bruk

  1. frå (ein stad) lenger framme;
    frå framsida av;
    Døme
    • kome framantil husa
    • brukt som adverb
      • byrje framantil;
      • sjå ein framantil
  2. brukt som adverb: framme (1)
    Døme
    • framantil på skoen

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med true

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trykke inn ruta;
    • trykke på knappen;
    • skoen trykker;
    • truge med å trykke ein flat;
    • trykke noko i hop, saman;
    • trykke handa til einta ein i handa;
    • trykke seg inn til nokon;
    • det trykker for brystet
  2. kue, halde nede
  3. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin;
    Døme
    • trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser;
    • trykte typar;
    • trykke mønster på stoff

Faste uttrykk

  • trykke på
    følgje tett på (og skyve, til dømes i ein kø)
  • trykke til seg
    òg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
  • trykke til
    støyte, slå (nokon)