Bokmålsordboka
passe 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å passe | passer | passa | har passa | pass! |
| passet | har passet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| passa + substantiv | passa + substantiv | den/det passa + substantiv | passa + substantiv | passende |
| passet + substantiv | passet + substantiv | den/det passede + substantiv | passede + substantiv | |
| den/det passete + substantiv | passete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’Betydning og bruk
ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
- passe barn;
- passe huset;
- passe tiden
Faste uttrykk
- passe kjeftenvære forsiktig med hva en sier
- passe oppvente på noen som trolig kommer forbi
- han ble passet opp av to som stod og ventet
- passe påha tilsyn med;
vokte på- pass på at du ikke mister noe
- passe seg forta seg i vare for
- en må passe seg for hva en sier;
- jeg passet meg for å provosere
- sette bukken til å passe havresekkensette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av