Nynorskordboka
prente
prenta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prentaå prente | prentar | prenta | har prenta | prent!prenta!prente! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prenta + substantiv | prenta + substantiv | den/det prenta + substantiv | prenta + substantiv | prentande |
Tyding og bruk
- framstille tekst og bilete i prent;
- prege, avteikne seg
Døme
- eit stridt liv er prenta i andletet hans
Faste uttrykk
- prente innfå nokon til å lære noko;
innprente- prente bodskapen inn