Artikkelside

Nynorskordboka

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å trykkaå trykketrykkertryktehar trykttrykk!
å trykkjaå trykkjetrykkjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
trykt + substantivtrykt + substantivden/det trykte + substantivtrykte + substantivtrykkande
trykkjande

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med truge (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trykke inn ruta;
    • trykke på knappen;
    • skoen trykker;
    • truge med å trykke ein flat;
    • trykke noko i hop, saman;
    • trykke handa til einta ein i handa;
    • trykke seg inn til nokon;
    • det trykker for brystet
  2. kue, halde nede
  3. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin;
    Døme
    • trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser;
    • trykte typar;
    • trykke mønster på stoff

Faste uttrykk

  • trykke til seg
    òg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet