Artikkelside

Nynorskordboka

truge 3, true

truga, trua

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å truaå true	truar	trua	har trua	tru!trua!true!
å trugaå truge	trugar	truga	har truga	trug!truga!truge!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
trua + substantiv	trua + substantiv	den/det trua + substantiv	trua + substantiv	truande
truga + substantiv	truga + substantiv	den/det truga + substantiv	truga + substantiv	trugande

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
kome med trugsmål;
jamfør trugande (1)
Døme
- truge nokon med kniv;
- truge til seg pengar;
- han vart truga til å la saka liggje;
- truge med streik;
- han trugar med å politimelde henne;
- ho truga i seg maten;
- han både lokka og truga
overtale, nøyde
Døme
- dei laut trugast til bords
vere ein trugsel for;
verke farleg (for);
jamfør trugande (2)
Døme
- fienden trugar landet;
- det trugar med regn;
- huset trugar med å rase saman;
- fleire hus var truga av brannen;
- stoda hans er truga;
- sigeren var aldri truga

Faste uttrykk

truge på livet
kome med trugsler om å drepe
han truga henne på livet;
dei kjende seg truga på livet