Nynorskordboka
truande 2, trugande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| truande | truande | truande | truande |
| trugande | trugande | trugande | trugande |
Opphav
presens partisipp av truge (3Tyding og bruk
- som trugar, skremmer, pressar
Døme
- ha ei truande framferd;
- opptre truande mot nokon
- som trugar, er ein fare
Døme
- truande brattheng, skyer, fare
- som er truga, utsett for fare
Døme
- stoda er truande