Bokmålsordboka
tynge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tynge | tynger | tynga | har tynga | tyng! |
| tyngde | har tyngd | |||
| tynget | har tynget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tynga + substantiv | tynga + substantiv | den/det tynga + substantiv | tynga + substantiv | tyngende |
| tyngd + substantiv | tyngd + substantiv | den/det tyngde + substantiv | tyngde + substantiv | |
| tynget + substantiv | tynget + substantiv | den/det tyngede + substantiv | tyngede + substantiv | |
| den/det tyngete + substantiv | tyngete + substantiv | |||
Opphav
norrønt þyngja; jamfør tungBetydning og bruk
- være eller gjøre tung;presse ned med tyngde
Eksempel
- en strømledning tynget ned av snø
- være til plage eller belastning for;hvile tungt på;belaste, plage
Eksempel
- alderen tynger meg;
- ansvaret tynget;
- vi var tynget av sorg
- brukt som adjektiv:
- tyngende gjeld;
- tyngende omsorgsoppgaver
- gjøre noe vanskelig (å følge med i)
Eksempel
- de latinske sitatene tynger framstillingen