Artikkelside

Nynorskordboka

høve 2

høva

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å høvaå høve	høver	høvde	har høvd	høv!
å høvaå høve	høver	høvde	har høvt	høv!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
høvd + substantiv	høvd + substantiv	den/det høvde + substantiv	høvde + substantiv	høvande
høvd + substantiv	høvt + substantiv	den/det høvde + substantiv	høvde + substantiv	høvande

Opphav

norrønt hǿfa

Tyding og bruk

falle eller vere rett;
eigne seg, harmonere, samsvare;
passe (5
Døme
- skoen høver ikkje til foten;
- høve med planane;
- kl. 7 høver ikkje meg;
- høve til kvarandre;
- høve godt saman
måte (3, felle (3
Døme
- høve noko i hop
råke (2
Døme
- høve målet

Faste uttrykk

høve seg
falle seg, slumpe til;
passe seg
eg kjem viss det høver seg