Artikkelside

Nynorskordboka

skuve, skyve

skuva, skyva

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å skuvaå skuve	skuvar	skuva	har skuva	skuv!skuva!skuve!
å skyvaå skyve	skyv	skauv	har skove	skyv!
	skyver	skyvde	har skyvd
	skyver	skyvde	har skyvt

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
skuva + substantiv	skuva + substantiv	den/det skuva + substantiv	skuva + substantiv	skuvande
skoven + substantiv	skove + substantiv	den/det skovne + substantiv	skovne + substantiv	skyvande
skyvd + substantiv	skyvd + substantiv	den/det skyvde + substantiv	skyvde + substantiv
skyvd + substantiv	skyvt + substantiv	den/det skyvde + substantiv	skyvde + substantiv

Opphav

norrønt skúfa og skýfa

Tyding og bruk

flytte noko med å trykkje det framover;
dytte (1, skubbe, støyte
- skuve bordet attåt veggen;
- skuve båten av – frå land
refleksivt: flytte, røre seg
- skuve seg framover på magen;
- skuve bort, frå seg, til side(s) – òg: prøve å bli kvitt; avvise

Faste uttrykk

skuve til sides
òg: setje, trengje (nokon) til sides