Nynorskordboka
klamme
substantiv hankjønn eller hokjønn
klammer 1
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein klamme | klammen | klammar | klammane |
| hokjønn | ei klamme | klamma | klammer | klammene |
| ei klammer | klamra | klamrer | klamrene | |
Opphav
frå lågtysk, av tysk , opphavleg ‘klemme’; samanheng med klamTyding og bruk
- teikn (som særleg blir sett i margen, og) som føyer saman fleire linjer eller ord