Bokmålsordboka
klem
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en klem | klemmen | klemmer | klemmene |
Betydning og bruk
- det å klemme kinnet sitt inntil en annens kinn som kjærtegn
Eksempel
- gi en god klem;
- få en klem
Eksempel
- ha klem for brystet
Eksempel
- få klem på noe
- liten åpning;
Faste uttrykk
- på klemom dør, vindu eller lignende: litt åpen;
på gløtt- døra stod på klem