Nynorskordboka
klemme 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei klemme | klemma | klemmer | klemmene |
Opphav
av klemme (2Tyding og bruk
- det å klemme eller bli klemd
Døme
- få foten i klemme
- reiskap til å klemme noko fast eller saman med;