Nynorskordboka
tidsklemme
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei tidsklemme | tidsklemma | tidsklemmer | tidsklemmene |
Tyding og bruk
ofte i bunden form: det å ha for lite tid til nødvendige, daglege gjeremål
Døme
- småbarnsfamiliar hamnar ofte i tidsklemma