Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Betydning og bruk

som ikke er skarp eller sterk i smak, lukt eller opplevelse;
behagelig;
dus (2, rund (11), skånsom, linn (1)
Eksempel
- osten har en mild smak;
- mild og hudvennlig såpe;
- et mildt vaskemiddel som er skånsomt for gulvene;
- et mildt lys
med moderat kraft eller intensitet;
forsiktig (1)
Eksempel
- en mild forkjølelse;
- et mildt, men bestemt, press;
- bivirkningene var ganske milde
- brukt som adverb
  for å si det mildt var forklaringen lite sannsynlig;
  du ser mildt sagt trøtt ut
godlynt, vennlig, varsom
Eksempel
- være mild i blikket;
- en mild stemme;
- bestefar ble straks mildere stemt da barnebarnet løp mot ham
som ikke er svært streng;
nådig, overbærende
Eksempel
- en mild dom;
- de fikk mild kritikk;
- et forsøk straffes mildere enn en fullbyrdet forbrytelse
om vær og klima: som ikke er kaldt, men heller ikke særlig varmt
Eksempel
- mildt vær;
- en mild vinter;
- det er mildt i dag
brukt i utrop
Eksempel
- du milde moses!
- milde måne!
gavmild, raus (2, 1), sjenerøs
Eksempel
- milde stiftelser

Faste uttrykk

milde gaver
rause gaver (til veldedige formål)
milde gaver fra pengesterke velgjørere

Artikkelside

se stort på

Betydning og bruk

vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;

være mild og overbærende;

Se: stor

Eksempel

se stort på det

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

velsmakende;
lekker (1)
Eksempel
- maten var nydelig;
- kakene ser nydelige ut
svært pen;
vakker, skjønn
Eksempel
- en nydelig unge;
- for en nydelig utsikt!
- høsten var nydelig
veldig bra;
utmerket
Eksempel
- en nydelig prestasjon;
- hun satte inn en nydelig skåring
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
- du er meg en nydelig en;
- en nydelig historie

Artikkelside

umild

adjektiv

Betydning og bruk

lite eller ikke mild;

hard (3), streng (, 1), uvennlig

Eksempel

et umildt vær;
motta umild behandling;
få en umild skjebne

Artikkelside

milde gaver

Betydning og bruk

rause gaver (til veldedige formål);

Se: gave, mild

Eksempel

milde gaver fra pengesterke velgjørere

Artikkelside

ser man det

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis;

Se: se

Eksempel

ser man det, han har fått ny kjæreste

Artikkelside

sefyr

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

mild, svalende vestavind
glatt, fintrådet, mønstret bomullsstoff

Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

oppfatte med øyet;
oppdage, få øye på
Eksempel
- hun ser ikke uten briller;
- han så båtene i havnen;
- han ser seg selv i speilet;
- har du sett henne?
- plutselig så jeg det lå noe i veien;
- se! Et stjerneskudd!
rette blikket i en bestemt retning;
betrakte;
stirre, kikke
Eksempel
- se ut gjennom vinduet;
- de så på tv;
- hun ser i avisa;
- han så en film;
- de så på utstillingen
forstå (1), skjønne;
innse
Eksempel
- han er rik, ser du;
- der ser du hvordan det kan gå;
- jeg kan ikke se at dette er noe problem;
- så langt jeg kan se, er det ingen problemer
få lære eller oppleve, erfare;
finne (4, 1), oppdage;
komme fram til
Eksempel
- vi får se, kanskje det går bra;
- en så god avgangsklasse er noe vi sjelden ser;
- jeg skjønner ikke hva hun ser i ham;
- vi så hjembyen vår på en ny måte
legge positivt merke til;
vise forståelse for, anerkjenne (2)
Eksempel
- den nye treneren var flink til å se spillerne sine;
- hun forlot mannen sin fordi hun ikke følte seg sett;
- det er viktig for en leder å se de ansatte
ville (2, 1), ønske (2;
foretrekke
Eksempel
- jeg ser helst at du går;
- retten så helst at partene fant en minnelig løsning
være sammen med;
treffe (1), møte
Eksempel
- han så mora hver helg;
- når skal du se henne igjen?
- vi har ikke sett noe til ham i det siste
betrakte eller bedømme fra en bestemt synsvinkel
Eksempel
- stort sett er folk veldig hjepsomme;
- teoretisk sett var det en god plan;
- hun ser seg selv som en helt;
- du ser alltid ting på din egen måte;
- isolert sett har endringene små konsekvenser;
- faglig sett har elevene blitt bedre
tenke etter, fundere
Eksempel
- la meg se, hvor la jeg brillene?

Faste uttrykk

ikke se ut
være fæl å se på
rommet ditt ser ikke ut;
han så ikke ut etter sykdommen, tynn og blek
se bort/vekk fra
ikke ta hensyn til;
ikke regne med;
ignorere
se bort fra en regel;
du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
se an
vurdere noe over tid før en bestemmer seg;
tenke nærmere over;
avvente
vi ser an situasjonen først;
vi må se det an noen dager;
han så tiden litt an før han bestemte seg;
la oss se været an før vi drar;
han ser sine folk an
se etter
- passe på noen eller noe
  han ser etter onkelbarna sine i helgen;
  kan du se etter tingene mine et øyeblikk?
- lete etter noen eller noe
  hun ser etter brillene sine
se for seg
forestille seg;
framkalle i bevisstheten
de ser for seg en sydhavsøy;
hun så ansiktene deres for seg
se fram til
glede seg til
de så fram til turen med barna
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
se innom
besøke noen (kort);
slå av en prat
jeg så innom ham på vei hjem
se ned på noen
føle ser overlegen overfor noen;
forakte
han ser ned på alle som tjener mindre enn ham
se opp
vær oppmerksom;
pass på!
se opp!
se opp for takras!
du må se opp for løse esker
se opp til
sette høyt;
beundre
se over
kontrollere noe
kan du se over denne teksten for skrivefeil?
se på
- granske, undersøke;
  vurdere
  politiet så på saken;
  dette er noe vi må se nøyere på
- kaste et blikk på;
  ta i øyesyn
  vil du være med å se på den nye leiligheten?
  han snudde seg og så på meg
se seg nødt/tvunget til
måtte gjøre noe
vi så oss nødt til å selge huset;
regjeringen så seg tvunget til å gå av
se seg om/omkring/rundt
- lete etter noe eller noen
  du må se deg rundt etter nye alternativer;
  han ser seg om etter fjernkontrollen;
  hun så seg omkring etter et ledig bord
- kikke rundt seg
  han så seg om på det nye kontoret;
  jeg kommer bare for å se meg omkring
- reise rundt
  hun vil se seg om i verden;
  turistene ser seg rundt i storbyen;
  jeg liker å se meg omkring i verden
se seg råd/i stand til
kunne eller ha anledning til å gjøre noe
hun så seg ikke i stand til å gå på jobb;
i år ser vi oss råd til å dra på ferie
se seg for
passe seg;
gå forsiktig
se deg for! Det er glatt her
se seg ut
velge ut
jeg har sett meg ut et nytt spisebord
se så
brukt for å uttrykke at noe er ordnet og avsluttet;
brukt for å skape oppmerksomhet om noe
se så, nå er kjolen din ren og pen igjen;
se så, nå kan dere gå inn
se til
- passe på;
  ha tilsyn med, ha ansvar for
  se til barna;
  jeg ser til huset mens de er borte;
  jeg skal se til at vi låser før vi går
- ta fatt på;
  sette i gang med
  nå må du se til å stå opp
se ut
ha en bestemt framtoning;
framstå (2)
du ser frisk ut;
hun ser virkelig dum ut
se ut som/til
- gi inntrykk av;
  likne
  gutten så ut som en liten engel;
  hun ser ut til å være en smarting;
  han ser ut til å kjede seg
- gi grunn til å tro at noe vil skje;
  ligge an til, late til
  det ser ut til at det blir regn i morgen
ser man det
brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis
ser man det, han har fått ny kjæreste
være … å se til
framstå på en gitt måte
hun er flott å se til;
han var imponerende å se til, kledd i full rustning

Artikkelside

dusemang

adjektiv

Opphav

fra fransk av doux ‘mild’

Betydning og bruk

ute av form, uvel
i dårlig humør;
molefonken, nedfor

Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
behageleg;
nøytral (4), dus (3, linn (1), skånsam
Døme
- suppa er mild og rund i smaken;
- ei såpe med mild lukt;
- eit mildt vaskemiddel;
- eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet;
forsiktig (1)
Døme
- symptoma var milde;
- tablettane gjev berre milde biverknader
- brukt som adverb
  dette var overraskande, for å seie det mildt;
  du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
- vere mild i blikket;
- han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
- ein mild dom;
- ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
- mildt vêr;
- ein mild vind
brukt i utrop
Døme
- du milde himmel!
- milde moses!
- milde måne!
gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
Døme
- donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private

Artikkelside

milde 2

milda

verb

Tyding og bruk

mildne

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen

Artikkelside

sjå stort på

Tyding og bruk

vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;

vere mild og overberande;

Sjå: stor

Døme

sjå stort på det

Artikkelside

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd eller gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;

refsing, tukting

Døme

mild straff;
få straff som fortent

- disiplinærstraff
- dødsstraff
- fengselsstraff
- tilleggsstraff

Faste uttrykk

sone straffa si
sitje i fengsel;
bøte for ei misferd

Artikkelside

umild

adjektiv

Tyding og bruk

lite eller ikkje mild;

hard (3), streng (, 1), uvenleg

Døme

ein umild styrar;
få umild handsaming;
eit umildt vêr;
eit umildt klima

Artikkelside

indulgens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin indulgentia ‘ettergjeving, mildskap’, av indulgere ‘vere mild, bere over med’

Tyding og bruk

om katolske forhold: avlat (1)

Artikkelside

sefyr

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

mild, svalande vestavind
glatt, fintråda, mønstra bomullsstoff

Artikkelside

sorgmild

adjektiv

Tyding og bruk

som kjenner sorgmilde;

prega av mild sorg;

vemodig

Artikkelside

nydeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘behageleg’, påverka av nyte

Tyding og bruk

velsmakande;
lekker (1)
Døme
- maten var nydeleg;
- kakene såg nydelege ut
svært pen;
vakker, skjønn
Døme
- for ein nydeleg unge;
- vêret var nydeleg;
- eit nydeleg landskap
veldig bra;
framifrå (1)
Døme
- ein nydeleg prestasjon;
- skåringa hans var nydeleg
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
- du er meg ein nydeleg ein;
- for eit nydeleg vêr!

Artikkelside

Resultater per side: