Bokmålsordboka
kresen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kresen | kresent | kresne | kresne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kresnere | kresnest | kresneste |
Opphav
beslektet med norrønt krás ‘velsmakende rett’Betydning og bruk
- som bare liker enkelte typer mat;vanskelig i matveien
Eksempel
- kresne barn som ikke spiser fisk
- kritisk og nøye når det gjelder å velge, godta eller verdsette noe
Eksempel
- kresne kunder;
- han er kresen på musikk;
- et kresent utvalg