Nynorskordboka
tø 2, tøye 1
tøya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tø | tør | tødde | har tødd | tø! |
| har tøtt | ||||
| å tøyaå tøye | tøyar | tøya | har tøya | tøy!tøya!tøye! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tødd + substantiv | tødd + substantiv | den/det tødde + substantiv | tødde + substantiv | tøande |
| tøtt + substantiv | ||||
| tøya + substantiv | tøya + substantiv | den/det tøya + substantiv | tøya + substantiv | tøyande |
Opphav
norrønt þeyjaTyding og bruk
smelte, bråne, tine
Døme
- snøen tør;
- det tør fort i sola
Faste uttrykk
- tø oppbli meir livleg og omgjengeleg
- han tødde opp utetter i selskapet