Artikkelside

Nynorskordboka

røre 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei rørerørarørerrørene

Opphav

eller gjennom dansk røre, frå lågtysk ror(e); av røre (2

Tyding og bruk

  1. samanrørt masse, blanding, mørje
  2. Døme
    • alt var i ei einaste røre
  3. Døme
    • tala skapte mykje røre
    • livleg verksemd
      • liv og røre i bygda