Bokmålsordboka
utsøkt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utsøkt | utsøkt | utsøkte | utsøkte |
Betydning og bruk
- svært fin, av høy kvalitet
Eksempel
- utsøkt mat og vin;
- det var meg en utsøkt fornøyelse
- ironisk: utspekulert
Eksempel
- en utsøkt spydighet