Bokmålsordboka
utsøkt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utsøkt | utsøkt | utsøkte | utsøkte |
Betydning og bruk
- svært fin, av høy kvalitet
Eksempel
- utsøkt mat;
- det var meg en utsøkt fornøyelse;
- på utsøkt vis;
- en utsøkt pasning
- utspekulert
Eksempel
- en utsøkt spydighet