Artikkelside

Bokmålsordboka

vind 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en vind	vinden	vinder	vindene

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
Eksempel
- snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
- ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
- sterk, hard vind;
- svak, mild, flau vind;
- rask som en vind;
- være ute i all slags vind og vær;
- legge båten opp mot vinden;
- ha vinden i ryggen, i siden;
- vinden blåser, står (på) fra nord;
- kastevind, motvind;
- sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
pust (2, åndedrag
Eksempel
- ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

i vinden
på moten;
aktuell (2), populær (1), in
diskgolf er i vinden for tiden
se hvilken vei vinden blåser
også: skjønne hvordan noe utvikler seg
slippe en vind
fise, fjerte
spre for alle vinder
sende i alle retninger;
oppløse
kunstsamlingen ble spredt for alle vinder