Bokmålsordboka
uro
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uro | uroen | uroer | uroene |
| hunkjønn | ei/en uro | uroa | ||
Betydning og bruk
- fravær av ro (2, 1);
Eksempel
- være i uro;
- vinden skapte uro på havet
- fravær av ro og stillhet;
Eksempel
- lage uro i klassen;
- bli holdt våken av uroen fra gaten
- følelse av utilfredshet eller bekymring;
Eksempel
- føle en stor uro;
- følge utviklingen med stigende uro;
- tanken fylte henne med uro;
- kjenne en viss uro over framtiden
- (politisk) spent situasjon eller forhold;
Eksempel
- en tid full av politisk uro;
- indre uro i landet;
- landet preges av sosial uro
- mild verk (1, 1)
Eksempel
- kjenne uro i leggmusklene etter løpet
- balansehjul i urverk
- opphengt leke eller pynt med deler som holdes i bevegelse (og lager lyd) av luftdrag eller innebygd motor