Artikkelside

Bokmålsordboka

opprør

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et opprøropprøretopprøropprøraopprørene

Opphav

av lavtysk rør; beslektet med røre (2

Betydning og bruk

  1. organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
    Eksempel
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • det var et væpnet opprør
  2. protest mot autoritet eller norm
    Eksempel
    • punken var et opprør mot de konservative;
    • ungdommens opprør mot foreldrene
  3. sterk reaksjon eller sinnsstemning;
    uro
    Eksempel
    • salen var i fullt opprør;
    • nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør