Bokmålsordboka
fornem
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
fornem | fornemt | fornemme | fornemme |
Opphav
fra tysk ‘som bør tas før andre’; av for- (1Betydning og bruk
- som har stor betydning og anseelse;
Eksempel
- en av de fornemste forfatterne i landet
- av høy byrd;
Eksempel
- en fornem familie
- som har et luksuriøst eller stilfullt preg;
Eksempel
- et fornemt strøk i byen;
- en fornem restaturant