Artikkelside

Bokmålsordboka

overlegen

adjektiv
Bøyingstabell for dette adjektivet
entallflertall
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt form
overlegenoverlegentoverlegneoverlegne

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr