Bokmålsordboka
munter
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| munter | muntert | muntre | muntre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| muntrere | muntrest | muntreste |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- i godt humør;lystig, livlig, spøkefull
Eksempel
- en munter fyr;
- være i muntert lag
- brukt som adverb:
- de forteller muntert om hva de har opplevd
- som muntrer opp
Eksempel
- muntre farger;
- muntre historier;
- en munter melodi