Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

kjeltring

substantiv hankjønn

Opphav

av frisisk keltring ‘landstryker’, av keltern ‘skjelle’

Betydning og bruk

banditt, skurk;
sviker;
bedrager
Eksempel
  • jeg vil ikke gjøre meg til kjeltring for så lite

rakker

substantiv hankjønn

Opphav

av rakke (3

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: en som utfører skittent og foraktet arbeid;
    medhjelper for bøddel (1)
  2. Eksempel
    • din rakker!
  3. i bestemt form entall, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
    Eksempel
    • være tøff som bare rakkeren;
    • dette funker som rakkeren

Faste uttrykk

  • fy til rakkeren
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til rakkeren for et liv!

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteri

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre seg til fant for lite
  2. utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    helt uten penger;
    helt blakk
    • han er student og raka fant;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på en slik måte at en ikke har råd til noe

slyngel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rampete person som gjør ugagn;

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!

fark 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt farri ‘landstryker’

Betydning og bruk

durkdreven

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘gjennomdreven, gjennomøvd’

Betydning og bruk

utspekulert, lur;
Eksempel
  • en durkdreven kjeltring;
  • durkdreven utøvelse

kjeltringskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør -skap

Betydning og bruk

framferd som en kjeltring;
Eksempel
  • mafialignende kjeltringskap

niding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt niðingr; av nid

Betydning og bruk

person som har begått vanærende handlinger;

likefram, likefrem

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et likeframt spørsmål;
    • en enkel og likefram fortelling
  2. naturlig, liketil, åpen
    Eksempel
    • de er åpne og likeframme
  3. brukt som adverb: ganske enkelt, rett og slett;
    uten omsvøp;
    Eksempel
    • han er likefram en kjeltring;
    • dette er likefram umulig;
    • jeg er lettet nå, sa hun likefram

Nynorskordboka 19 oppslagsord

kjeltring

substantiv hankjønn

Opphav

av frisisk keltring ‘landstrykar’, av keltern ‘skjelle’

Tyding og bruk

banditt, skurk;
svikar;
bedragar
Døme
  • gjere seg til kjeltring

rakkar

substantiv hankjønn

Opphav

av rakke (3

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid;
    hjelpar for bøddel (1)
  2. dårleg kar;
    Døme
    • din rakkar!
  3. i bunden form eintal, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
    Døme
    • gje rakkaren;
    • visst for rakkaren!

Faste uttrykk

  • fy til rakkaren
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til rakkaren, vi er gode!

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lågtysk, frå italiensk fante ‘ung gut, tenar, soldat’; jamfør infanteri

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere seg til fant for lite
  2. utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    utan pengar;
    heilt blakk
    • eg var raka fant og måtte pante flasker;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko

slyngel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘person som driv gjerandslaus omkring’; samanheng med slyngje (2

Tyding og bruk

rampete person som fer med ugagn;

brande

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som brand

Tyding og bruk

sterk og styrlaus kar;
kjeltring
Døme
  • han var ein fæl brande

merraflåar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold;: person som slakta og flådde hestar
  2. i overført tyding: hesteplagar;

fark 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt farri ‘landstrykar’

Tyding og bruk

larv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør larve (3

Tyding og bruk

  1. duglaus kar;
  2. dårleg, upåliteleg kar;

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk , opphavleg bandito ‘forvist, bannlyst’; samanheng med bann

Tyding og bruk

  1. person som handlar mot lover (1, normer eller reglar, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Døme
    • mordarar og bandittar
  2. i overført tyding: person som ter seg ureieleg eller trugar til seg gode
    Døme
    • din banditt!

kjelter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kjeltring

Tyding og bruk