Bokmålsordboka
infanteri
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et infanteri | infanteriet | infanteriinfanterier | infanteriainfanteriene |
Opphav
gjennom spansk infanteria, av infante ‘fotsoldat, tjener’; fra latin infans ‘lite barn’Betydning og bruk
- del av en militær organisasjon som kjemper på bakken og med håndvåpen;til forskjell fra kavaleri
Eksempel
- styrker fra infanteriet og feltartilleriet