Artikkelside

Nynorskordboka

fark 1

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein fark	farken	farkar	farkane

Opphav

norrønt farri ‘landstrykar’

Tyding og bruk

nedsetjande: landstrykar, fant (1)
kjeltring