Nynorskordboka
fark 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fark | farken | farkar | farkane |
Opphav
norrønt farri ‘landstrykar’Tyding og bruk
- nedsetjande: landstrykar, fant (3)
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fark | farken | farkar | farkane |