Nynorskordboka
rakkar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rakkar | rakkaren | rakkarar | rakkarane |
Opphav
av rakke (3Tyding og bruk
- om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid;hjelpar for bøddel (1)
- dårleg kar;
Døme
- din rakkar!
- i bunden form eintal, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
Døme
- gje rakkaren;
- visst for rakkaren!
Faste uttrykk
- fy til rakkarenbrukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
- fy til rakkaren, vi er gode!