Bokmålsordboka
fyr 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fyr | fyren | fyrer | fyrene |
Opphav
trolig forkorting av lavtysk firburs ‘håndverkssvenn uten arbeid’Betydning og bruk
mann, kar
Eksempel
- en hyggelig fyr;
- en sleip fyr;
- hva slags fyr var det?