Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

bande 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en bandebandenbanderbandene

Opphav

fra fransk, eller italiensk; opprinnelig fra germansk ‘flokk under felles banner’

Betydning og bruk

  1. kriminell gjeng (3)
    Eksempel
    • en bande forbrytere
  2. Eksempel
    • be hele banden til middag