Bokmålsordboka
gjeng
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gjeng | gjengen | gjenger | gjengene |
Opphav
av engelsk gangBetydning og bruk
- arbeidslag, et visst antall arbeidere som er sammen om et arbeid
Eksempel
- arbeidsgjeng, sjauergjeng
- gruppe av personer som holder sammen, klikk
Eksempel
- heiagjeng;
- den faste gjengen;
- høre med til gjengen
- gruppe som driver mer eller mindre lyssky virksomhet