Bokmålsordboka
røver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røver | røveren | røvere | røverne |
Betydning og bruk
- person som røver fra en annen;
- som etterledd i ord som
- landeveisrøver
- sjørøver
- vrakrøver
Eksempel
- din lille røver!
Faste uttrykk
- falle blant røverekomme i dårlig selskap;
havne blant folk som utnytter en - halvstudert røverperson som ikke har grundig utdanning i faget sitt
- politi og røver
- barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
- barna lekte politi og røver
- ordensmakt og lovbryter
- etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver