Bokmålsordboka
fark 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fark | farken | farker | farkene |
Opphav
norrønt farri ‘landstryker’Betydning og bruk
- nedsettende: landstryker, fant (1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fark | farken | farker | farkene |