Bokmålsordboka
kjeltring
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kjeltring | kjeltringen | kjeltringer | kjeltringene |
Opphav
av frisisk keltring ‘landstryker’, av keltern ‘skjelle’Betydning og bruk
banditt, skurk;
sviker;
bedrager
Eksempel
- jeg vil ikke gjøre meg til kjeltring for så lite