Bokmålsordboka
tater
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tater | tateren | tatere | taterne |
Opphav
gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartarBetydning og bruk
- i dag: person som hører til en (omreisende) folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk;
- før (også nedsettende): person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg av håndverk, småhandel og til dels tigging;
Eksempel
- taterne kom til bygda i et langt følge